onsdag, mai 24, 2017


Våre skip – artikkelserie i Nordmørsavisa mellom april 2012 og oktober 2014
Norsk Skipsfartshistorisk Selskap Nordmøre inngikk våren 2012 et samarbeid med Nordmørsavisa. Under vignetten ”Våre skip” presenterte Nordmørsavisa i hver utgivelse - fram til avisen gikk inn senhøstes 2014 - skip med tilknytting til vårt distrikt.
En halv side ble stilt til disposisjon, og fra forenings side var Ole Sager med litt hjelp fra Jørgen Strand som tilrettela tekst og bilder knyttet til artikkelserien.
En ”faktaboks” presenterte foreningen vår. Her var det også oppfordring til avisas lesere om at disse kunne levere historisk materiale til foreningen, det være seg bøker, tidsskrifter eller annet materiale knyttet til skip og sjøfartsmiljø.
Det framkom også at avfotografering eller digitalisering av bilder, malerier, sjøfartsbøker, attester m.v. var av stor interesse for foreningen.

 
 
 
 
Etter at dampskipene begynte å gjøre seg gjeldende, kunne DS Ripa kalles Kristiansunds skoleskip.Mange var vel de som seilte på denne flotte skuta, som gikknesten i fast rute mellom Norge og Spania med klippfisk.I 1906 ble det markert at Ripa dette ... les mer
 
 
 

Fra minesveiping i Normandie til snurpefiske utenfor Averøy. Skipet «Sir Agravaine» levde et omflakkende sjøliv.

Basert på en suksessfull trålerdesign som Hall Russells brukte på tråleren «Star of Orkney», ble det i årene 1941 til 42 i Aberdeen, Skottland, bygget åtte eskortetrålere med tilsvarende design. Disse skipene tilhørte en type The Royal Navy kalte «Round Table Class» - alle fikk navn etter ridderne av det runde bord. Eskortetrålerne var utstyrt for minesveiping og var i tillegg vaktbåter. Samtlige åtte skip skulle overleve annen verdenskrig og to av dem skulle siden havne på Averøy hvor de ble ombygd til trålere.



... les mer
 
 
 
Fra NORDMØRSAVISA nr.7 / 29.08.2013M/S "Klaus Ås" var forut for sin tid og fikk byggemetodenoppkalt etter seg.M/S Klaus Ås ble bygget ved Mjosundet Båtbyggeri og overleverti 1956 til partsrederiet Klaus Ås. Båtens vitale mål var 82 fot i lengde, ... les mer
 
 
 

På 1860-tallet etablerte I. C. Loennechen seg i Kristiansund som bøkker og tønnemaker med verksted og brygge i Heinsagata på Innlandet. Etterhvert utvidet han sin virksomhet og ble en stor eksportør av sild og klippfisk. På et tidspunkt utrustet han 16 jakter og galeaser for oppkjøp av sild og skrei – ti av dem var hans egne.

Høsten 1889 inngikk Loennechen kontrakt med Moss Jernstøberi & Mek. Verksted i Moss på levering av et dampskip. Dampskipet skulle være på 356 bruttoregistertonn og til da var dette den første større lastebåt som byggeverkstedet leverte. I september 1890 ble skipet levert som Heinsa til rederen i Kristiansund.


... les mer
 
 
 


I 1953 dro Jens Gundersen til England for å kjøpe båt nummer to til sitt firma som drev produksjon og eksport av klippfisk fra brygga på Innlandet. Firmaet som ble grunnlagt i 1918 drev også sildoljefabrikk i Bolga. Den nyervervede båten bar imidlertid navnet Sea Lord, men særlig verdig eller prangende som navnet skulle tilsi, var den ikke der den lå på land med demontert motor.

Sea Lord var bygget av tre i Frankrike i 1947, og var på 107,4 fot. Den hadde en brutto tonnasje på 251 tonn og var utstyrt med en dieselmotor på 500 hestekrefter. Lastekapasiteten var 3000 hektoliter.



... les mer
 
 
 
Blåna ble i august 1957 levert til Backers Rederi i Kristiansund. Det 145,6 fot lange fartøyet på 500 tdw ble levert av Thaules mekaniske verksted på Avaldsnes. Skipet var utrustet med en sekssylindret 390 bhk levert av MaK Maschinenbau i Kiel.
Blåna var et moderne og effektivt lastefartøy av den mindre typen. Skipet var helsveiset og bygget til den høyeste klasse ifølge Det Norske Veritas. Alle moderne navigasjonsinstrumenter fantes om bord.
Den 23. januar 1958 var den vel fire måneder gamle Blåna på reise fra Göteborg til Kragerø for å laste stein. Klokken tre om natta gikk båten i storm og snøtykke på grunn ved Jomfruland. Skipet lå cirka 75 meter fra land godt fast på store rullesteiner.
Mannskapet ble berget ved at det ble skutt en redningsline mellom land og skipet, og en av livbåtene ble trukket til land. Skipet fikk store bunnskader, men ble senere trukket av grunnen og ført til Porsgrunn for reparasjoner.
... les mer
 
 
 

Dampskipet Surendalsfjord var det siste ruteskipet som ble bygget i de lokale rederiene i fylket vårt før de fleste av dem samlet seg om Møre Fylkes Ruteselskap den 1.juni 1920.

Skipet var bestilt ved Aker Mek. Værksted av Nordmør Dampskibsselskab og ble levert i februar 1915. Surendalsfjord var bygget for å møte de krav til komfort som etter hvert gjorde seg gjeldende på passasjerskipene. Samtidig skulle fartøyet være klar for å møte det antatte betydelige trafikkgrunnlag mellom Kristiansund og Sunndalsøra på grunn av utbyggingen av Aura-anlegget.

Ombord i Surendalsfjord skulle det være bra. Her var damelugarer og sovelugarer. Det var vannklosetter med automatisk vannspyling, førsteklasses røykelugarer og livbåter på så vel kommandobrua som på promenadedekket. Det var dampankerspill og dampspill for innhiving av fortøyningstau. Elektrisk lys var installert over alt, selv i lasterom som i «restaurasjonskjeller» og så vel i kompass som i sidelanterner og i topplanterner.

Passasjersertifikatet var for 400 plasser, farten var 12,5 knop og fartøyet var 151,5 fot langt. Maskinen ombord var en trippel ekspansjonsmaskin på 700 hestekrefter.


... les mer
 
 
 

Halstein ble bygget ved Smith’s Dock ved Middlesbrough i 1936. Den fikk navnet Melbourne og ble hjemmehørende i Grimsby. I september 1939 ble den rekvirert av Royal Navy til bruk som anti-ubåttråler og gikk sammen med tre andre trålere inn i 23. Anti-Submarin Group. Melbourne ble senket 22. mai 1940 av tyske fly ved Gratangen nær Harstad. Tråleren lå så vanskelig til at tyskerne lot den ligge i fred.

Her ble den liggende til 1947, da vraket ble hevet og senere kjøpt av Th. Øverland fra Kristiansund i februar 1949. Skipet ble ført til Framnes Mek. Verksted i Sandefjord og satt i stand på rekordtid. En del arbeid ble nok gjort i Harstad, men 30. juni kom tråleren til Kristiansund for første gang. Få dager senere gikk den til Kvitbanken på sin første tur.



... les mer
 
 
 

Langenes ble bygget ved Austerheim Båtbyggeri i Sandane i 1949/1950. Da det var meningen at skipsbyggeren selv skulle ha fartøyet ble det bygget med de beste materialer som fantes. Som bildet viser ble det et meget fint skrog på 95,5 fot. Om årsaken var at fartøyet ble påkostet for meget under byggeprosessen eller ei, vites ikke, men det gikk i alle fall ut med båtbyggeren.

Skipet ble nå kjøpt av Severin Roald med flere på Vigra, og de nye rederne brakte det uferdige fartøyet til Søviknes Verft for sluttføring av bygget. Disse byggearbeidene, som ble gjennomført i 1951, ble så omfattende at Søviknes Verft definerte fartøyet som sitt byggenummer 30.


... les mer
 
 
 

Knoll var bygg nummer 167 ved Trondhjems Mekaniske Værksted. Da som dampskipet Fager og levert i april 1916 til første eier Nilsen, Nyquist & Co. DS AS i Kristiania. Fager var bygget som et «general cargo ship». Nybygget var på 1121 brt., 656 nrt. og 1885 tdw., og hadde en lengde på 226,2 fot, bredde på 36,4 fot og en dybde på 16,8 fot.

Opprinnelig var skipet utrustet med en 3-sylindret dampmaskin på 649 ihk., som ga skipet en fart på 9 knop. Fager ble om målt både i 1922 og 1924. I 1925 ble hjemmehavn endret til Oslo hvor det hadde ulike eiere fram til 1956 da det kom til Kristiansund. Oslorederiene var DS AS Akabahra fra 1933, AS Mirva fra 1936 og året etter til AS Salvesens Rederi.


... les mer
 
 
 

Fra en sped begynnelse i 1939 med lille Halvard, gikk utviklingen i rederiet til Lars K. Botten i Valsøyfjorden i retning av stadig større skip. Noen husker sikkert navn som Flukt, Tor, «Farmann 1» og Sinbad.

For det meste gikk det i frakt av sand og grus. Frakting av veigrus skulle bli et viktig marked for rederiet. At Botten kom inn veigrusmarkedet var ganske tilfeldig. Et parti støpesand som skulle til Aure viste seg å være for grovt og ble i stedet solgt til Statens Vegvesen som veigrus. Markedet for dette var godt da man i denne perioden gikk mer og mer over til landeveis kommunikasjon med mye veibygging.

I 1969 kjøpte rederiet Rødsand under navnet Homborsund fra Dampskibsselskabet Veritas. Homborsund ble bygget ved det svenske AB Åsiverken i Åmål, og levert i desember 1956 som bygg nummer 31 til Dampskibsselskabet Veritas i Haugesund. Dette rederiet ble etablert i Arendal i 1893 og drev som godsruteselskap med ruter mellom Oslo og Bergen. I 1956 utvidet selskapet med seilinger mellom Trondheim og Kristiansand og til havner i Danmark. På 1960-tallet var det også seilinger til Göteborg.


... les mer
 
 
 

Veslegut ble bygget i 1912 ved Framnes Mek. Verksted i Sandefjord som bygg nummer 88 og levert som hvalbåten «Almirante Goni» for et chilensk hvalfangerselskap i Punta Arenas. Det var nordmannen Adolf A. Andersen som stod bak selskapet. Skipet var da på 168 bruttotonn, og var utstyrt med en dampmaskin på 400 ihk. Det ga den en fart på 10 knop. Etter fire år i Sør-Amerika ble den i 1916 kjøpt til Norge av rederiet Hektor i Tønsberg. I 1925 ble skipet solgt til Winge & Co. i Oslo og fikk navnet Veslegut.

Skipet ble tatt av den tyske marine 9. april 1940 og ble nå brukt som vaktbåt og hadde navnet Ratte. I 1945 ble fartøyet levert tilbake til eierne, hvoretter det straks ble utrustet for hvalfangst. Solgt i oktober 1945 til Oskar Frøyland i Bergen og ble ombygd til fiskebåt med en lastekapasitet på 2600 hektoliter. Ole Otterlei P/R kjøpte Veslegut i 1948 og begynte å bygge den om til snurper. For å hjelpe på økonomien ble skipet brukt til frakting før ombyggingen var ferdig. Davidene ble laget av Storvik Mek.Verksted i Kristiansund av en H-bjelke som ble funnet i ei branntomt i byen. 


... les mer
 
 
 

Våren 1915 ble Kristiansunds Dampskibsrederi AS stiftet med en aksjekapital på 1,4 millioner kroner. Hensikten var at rederiet skulle engasjere seg i utenriks skipsfart. Allerede 8. april 1915 gikk selskapet til innkjøp av dampskipet Bjørn av Lyngør. Skipet var bygget ved Bergens mekaniske verksted i 1900. Bjørn hadde plass til en tonnasje på 1152 bruttotonn og var med full last på 1659 dødvekttonn. Lengden var 230,9 fot. Skipet var utstyrt med en dampmaskin på 590 indikerte hestekrefter. Kjøpesummen var på 335.000 kroner og ble betalt kontant. Da skipet ble registrert i Kristiansund fikk det navnet Freikoll.  


... les mer
 
 
 

Bredø ble bygget i Hamburg i 1953. Skipets første navn var «Margaret C. Ertel». Den var bygget som raised quarterdecker med brønn forut, og rom for passasjerer i mastehuset midtskips. Skipet gikk visstnok i fart på Middelhavet som kombinert laste- og passasjerskip. Kapteinens bekvemmeligheter strakk seg over hele fronten på quarterdekket. Her var sovelugar, kombinert dagrom, kontor, spisesalong og en røke- og passasjersalong.

Passasjerområdet ble senere bygget om for å huse dieselaggregater til vinsjene. Når dette skjedde er usikkert. Skipet ble i 1957 forlenget med 51 fot. Margaret C. Ertel hadde opprinnelig en lengde på 64,6 meter og ble forlenget til 80,5 meter.

I 1963 ble skipet innkjøpt av Oslorederiet Lars Rej Johansen og fikk navnet Joruna. Backers Rederi A/S i Kristiansund kjøpte Joruna i mars 1967 for 120.000 pund. Først i 1968 ble det omdøpt til Bredø.

Backers rederi har drevet med både trålerdrift og ordinær rederidrift. Trålerdriften tok slutt på midten av 1950-tallet da Nordhav 4 og Nordhav 5 ble solgt til Kosmos og Anders Jahre i Sandefjord, og derfra ut av landet. Mange vil nok kjenne igjen navn som Bjogna, Tustna, Bremsnes, Blåna og mange flere som Backers Rederi eide. 


... les mer
 
 
 

Veslegut ble bygget i 1912 ved Framnes Mek. Verksted i Sandefjord som bygg nummer 88 og levert som hvalbåten «Almirante Goni» for et chilensk hvalfangerselskap i Punta Arenas. Det var nordmannen Adolf A. Andersen som stod bak selskapet. Skipet var da på 168 bruttotonn, og var utstyrt med en dampmaskin på 400 ihk. Det ga den en fart på 10 knop. Etter fire år i Sør-Amerika ble den i 1916 kjøpt til Norge av rederiet Hektor i Tønsberg. I 1925 ble skipet solgt til Winge & Co. i Oslo og fikk navnet Veslegut.

Skipet ble tatt av den tyske marine 9. april 1940 og ble nå brukt som vaktbåt og hadde navnet Ratte. I 1945 ble fartøyet levert tilbake til eierne, hvoretter det straks ble utrustet for hvalfangst. Solgt i oktober 1945 til Oskar Frøyland i Bergen og ble ombygd til fiskebåt med en lastekapasitet på 2600 hektoliter. Ole Otterlei P/R kjøpte Veslegut i 1948 og begynte å bygge den om til snurper. For å hjelpe på økonomien ble skipet brukt til frakting før ombyggingen var ferdig. Davidene ble laget av Storvik Mek.Verksted i Kristiansund av en H-bjelke som ble funnet i ei branntomt i byen. 


... les mer

(C) Norsk Skipsfartshistorisk Selskap Nordmøre  |  nettsiden er designet og utviklet av  

(C) Norsk Skipsfartshistorisk Selskap Nordmøre | produsert med ROW fra Ramvik.no