BLÅNA

I august 1957 ble nybygget MS Blåna registrert i Kristiansund. Skipet var eiet av  K/S A/S Blåna, frontet av Backers Rederi A/S i Kristiansund.

Det 145,6 fot lange fartøyet på 500 tdw. ble levert av Thaules Mek. Verksted A/S på Avaldsnes, og hadde byggenr.10. Skipet var utrustet med en 6-sylindret 390 bHK DM levert av MaK Maschinenbau AG i Kiel.

Blåna var et moderne og effektivt lastefartøy av den mindre typen. Skipet var helsveiset og bygget til den høyeste klasse i Det Norske Veritas. Alle moderne navigasjonsinstrumenter fantes om bord.

Den 23. januar 1958 var den om lag 5 måneder gamle Blåna på reise fra Göteborg til Kragerø for å laste stein. Klokken 3 om natta gikk den på grunn ved Jomfruland, i storm og snøtykke. Skipet lå ca. 75 meter fra land, godt fast på store rullesteiner.

Fra land ble det skutt ut en redningsline. Kombinasjonen med å plassere mannskapet i en av Blåna sine livbåter og bruk av redningslinen gjorde at man fikk alt mannskap til lands.

Blåna fikk store bunnskader. Man fikk etter hvert trukket Blåna av grunnen og fikk ført skipet til Porsgrunn for reparasjoner.

Ved påsketider 1965 skulle det imidlertid bli mer alvorlig.

Blåna var på reise fra Trondheim til Hamburg lastet med kobberkonsentrat. Når påskeaften var i ferd med å bli påskemorgen, kl. 23,45 om kvelden, sank Blåna 25 kvartmil fra Lista fyr. På dette tidspunktet satt allerede mannskapet på 8 mann, alle fra Kristiansund og de nærliggende distrikter, i den ene livbåten. Et kvarter tidligere hadde fartøyet sendt ut nødmelding. En plutselig slagside hadde nettopp oppstått og kapteinen om bord, Kåre Vågen fra Kvalvik i dagens Kristiansund, var ikke i tvil, fartøyet måtte oppgis og mannskapet måtte komme seg fra borde snarest mulig. Farsund Radio, som hadde oppfattet nødmeldingen, hadde gitt beskjed til fartøyer i nærheten å være på utkikk etter en livbåt fra Blåna.

Nødmeldingen ble oppfattet av  Astrea fra Bergenske. Astrea var på vei fra Rotterdam til Stavanger. ”Vi fikk en skreddersydd posisjon og vi la om kursen og satte full fart”, uttalte kapteinen på Astrea til avisene når skipet klappet til kai i Stavanger påskemorgen.

Lettmatros Gunnar Kjøl fra Meisingset i Tingvoll sto på brua når fartøyet begynte å krenge. Som svar på spørsmål fra pressen om det var dramatiske sekunder, ristet Kjøl på hodet og fortalte at det ikke var spesielt dramatisk. Straks fartøyet la seg over, ble frivakten tørnet ut. Alle var således oppe når mannskapet ble klar over at fartøyet ikke kunne reddes. Han tilføyde imidlertid at mannskapet likevel ikke rakk å gå ned i lugarene for å hente private effekter. Når fartøyet ble forlatt var slagsiden så sterk at man kunne bare få ut livbåten på le side.

Mannskapet hadde god plass til disposisjon i livbåten og etter drøyt to timer ble de plukket opp av ”Astrea.