ENDRÆGTIGHEDEN, brigg

Brigg Endrægtigheden er av de få skip som var hjemmehørende i Kristiansund i en lang periode av ”seilskutetida” hvor skipet hadde kun én kaptein og tilnærmet én eier.

Endrægtigheden var bygget i Visby i Sverige i 1799 og ble innkjøpt til Kristiansund i 1805 av N. H. Knudtzon.

Skipet målte 46 ½ kommerselester og hadde vanligvis en besetning på rundt 10 mann.

Det var Martinus Normann, født i Trondheim, som skulle være kapteinen på skipet under hele eiertiden i Kristiansund.

Etter å ha vært styrmann i Trondheim ble Normann skipperborger i Kristiansund fra 11. november 1794.

Han bosatte seg på Nordlandet og var gift to ganger i Kristiansund, først i 1796 med Kristine Marie Meldahl, deretter i 1802, som enkemann, med Anna Christine Lyche.

Som kaptein og skipperborger i Kristiansund klarte han seg nok greit nok økonomisk. Normann eide to eiendommer sentralt på Nordlandet; på Grunden og i Bjørnehaugsveien, i tillegg til at han eide Åsgårdsvikan, lenger inne på Nordlandet.

Når Sølvskatten ble utskrevet i 1816, måtte Martinus Normann betale 60 spesidaler.

Med Endrægtigheden skulle kaptein Normann og hans mannskap bevege seg tilnærmet langs hele Europas kyst. I juni 1825 var skipet i Bremen, i midten av september kommer Endrægtigheden til Kristiansund etter å ha vært i Grangemouth i Skottland. Litt senere på høsten er Endrægtigheden observert i irsk havn.

Midt i oktober 1828 lå Endrægtigheden seilklar i Trondheim, lastet med en ladning tørrfisk for Middelhavet. I en fjortendagersperiode hadde det vært storm og 17. oktober strandet Endrægtigheden og en annen brigg helt inne i byen. Under denne episoden mistet Endrægtigheden roret, i tillegg ble skuten så lekk at tørrfisken måtte losses før reparasjoner ble igangsatt.

Verre skulle året 1830 bli for familien Normann.

16. januar, klokken halv sju om morgenen, døde en av sønnene til ekteparet Normann – styrmann Hans Christian Normann. Sønnen var drøyt 22 år gammel og døde ”efter flere Dagers Sygelighed og Qvæstelse paa en søreise fra Liverpool til Hjemstedet, og tilsidst 10 Dagers haarde Lidelser”.

Februarmåneden 1830 skulle også bli ille:

"ingen etterretninger om skibet siden det gikk ud den 22. februar til Middelhavet."

Av tollbøkene får man opplyst at det var Nicolay H. Knudtzon (1) som var den som kjøpte inn Endrægtigheden til Kristiansund. Skipet står også oppført med Knudtzon som eier inntil 1812, hvor det opplyses at eier er Nicolay H. Knudtzon & Sønner. Det var kanskje dette året to av sønnene til Nicolay H. Knudtzon (1) ble opptatt som kompanjonger i farens firma. Når senior i 1814 flyttet tilbake til Trondheim, var det eldstesønnen Søren (født 1785) som overtok firmaet.

Nicolay H. Knudtzon & Sønner var kanskje det mest betydelige rederiet i Kristiansund i første halvdel av 1800-tallet.

I 1829 ble det utgitt en ”Fortegnelse over de med et særdeles kjendingstegn eller Signalflag forsynede norske Fartøier”, den som i kortversjon har blitt kalt Flaggboken. I denne første utgivelsen er det opplyst 22 skip som var hjemmehørende i Kristiansund og som seilte med Kristiansunds kjenningstegn, bokstaven ”Y”, i masten.

Disse 22 skipene var alle skip som gikk på utlandet. Av de største var det et barkskip og fem brigger – Knudtzon & Sønner eide både barkskipet og fire av de fem briggene.