GJALLARHORN

Gjallarhorn, Kristiansunds siste ishavsskute, ble innkjøpt til byen høsten 1927.

Det var selskapet A/S Sjøblomsten som kjøpte inn skuta og den var til erstatning for sin gamle Sjøblomsten som hadde vært disponert i byen siden 1920. Året 1927 var et av de store forlisårene i Kvitsjøen. Hele ni skip forliste der oppe, deriblant også Sjøblomsten.

Når Gjallarhorn blir overført til Kristiansund får hun overta fiskerimerket etter Sjøblomsten - M - 106 – K, i tillegg til at gammelskipperen på Sjøblomsten – Ivar Øverås – også blir skipper på nyskuta.

Øverås er for øvrig medeier i selskapet A/S Sjøblomsten sammen med Krohn Aass i Hans Chr. Aass & Sønner. Hans Chr. Aass & Sønner er av de siste store kjøpmennene i Kristiansund med allsidige forretninger; bakeri, kolonial, manufaktur, klippfisktørking med egne tørkeplasser både i byen og på distriktet og også selfangst.

Gjallarhorn var bygget i tre ved Brødrene Bolsønes ved Molde i 1915 for Bernt H. Olsvik i Ålesund. Som framdriftsmaskeri var det installert en 100 iHK 2-sylindret motor av compoundtypen, bygget og levert av A. M. Liaaens mek. Verksted i Ålesund.  

12. april 1929 lå Gjallarhorn fast i uvanlig tykk is i Kvitsjøen. Etter hvert presset isen inn mye av skroget på styrbord side. Om skuta nå tok inn mer vann enn pumpene klarte å ta unna, holdt skuta seg oppe på grunn av skruisen et par døgn. Først om morgenen 14. april trakk isen seg tilbake, noe som medførte at Gjallarhorn etter hvert la seg på siden og sank.

Før dette hadde en kraftig eksplosjon sprengt bort hele akterdekket. Dampmaskinen var ikke oppfyret og man antok at det var en karbiddunk som hadde eksplodert. Ingen ble imidlertid skadd ved eksplosjonen.

Før Gjallarhorn gikk ned hadde mannskapet forbredt evakueringen. Fangsbåtene ved nødvendig proviant og klær var satt på isen sammen med fangsten. Til og med et seil ble tatt med, for det tilfelle at mannskapet måtte slå leir på isen før de eventuelt ble funnet av andre skuter i området.

Allerede etter et par dager ble karene fra Gjallarhorn tatt opp av Polarbjørn.

15. mai 1929 forflyttet skipper og mannskap på Gjallarhorn seg over til ishavsskuta Øst og en uke senere styrte Øst inn på havna i Kristiansund med de skipsbrudne.

Ivar Øverås var romsdalingen som slo seg ned i Kristiansund i 1916. Etter flere år på ishavet ble han skipper på den nybygde selfangerskuta Svartisen som Kristian Aarnes, Stangvik, og Arne Lund, Kristiansund, kjøpte inn til byen i 1917.

Etter hvert ble Øverås både medeier og skipper på Sjøblomsten, Vesterisen og Gjallarhorn og han opplevde at alle tre skutene forliste i isen.

I 1935 opplevde han sitt siste forlis. Da var han skipper på sunnmørsskuta Skansen som våren 1935 ble knust i møte med et isfjell i Danskestredet.

Utenom sesongen på isen var Ivar Øverås på storsildfiske. I 1929 og 1930 foretok Storsildlaget sildeleting med to sjøfly som var stilt til disposisjon av Marinen. På det ene flyet fungerte Ivar Øverås som utkikksmann.

I 1935 ble tråleren Angle innkjøpt til Kristiansund. Så vel før krigen som etter krigen var Ivar Øverås skipper om bord på Angle.