FOSNA

Dampskipet Fosna var bygget ved Mjellem & Karlsen Mek. Verksted & Patenslip i Bergen i 1897 for et partrederi i Kristiansund.

Skipet målte 59 brt. og hadde en lengde på 68,7 fot

Dampmaskinen på 130 iHK var også et Mjellem & Karlsen-produkt.

Partrederiet i Kristiansund besto av seks personer: John, Ole og Anton Myrseth som hver eide 2/10-parter, Harald Larsen 2/10-parter samt Sivert Larsen og Hans Knudtsen, som hver eide 1/10-part.

Høsten 1905 solgte Anton Myrseth seg ut, og parten hans ble fordelt likt mellom John Myrseth og Hans Knudtsen.

I 1906 ble Fosna forlenget. Nå målte den 82,6 fot.

I september 1908 var Fosna sammen med flere Kristiansundsskip på fiske ved Island.

17.september grunnstøtte Fosna ved Raufnarhöfn. Årsaken var problemet med roret etter at rorledningen hadde brukket. Fosna var da på tur hjem til Kristiansund fra Siglufjörður.

Mannskapet ble berget, mens skipet gikk tapt. Forsikringsverdi kr. 38.000.

Den må tidlig krøkes som god krok skal bli – om trålskipper Ole Myrseth junior

13. oktober 1899, dagen før ”Titran-natta”, ankom Fosna, som fungerte som fiskedamper, havna i Titran. Sammen med mange båter gikk Fosna ut på havet i to-tiden på ettermiddagen.

.

Fiskerimeldingen fra Stiftsamtmannen:

”Intet nævneværdigt Fedsildfiske anmeldt denne Uge. Storsildfisket ved Frøien hindret ved Uveir; tilstede 80 Dæksbaade og Skøiter, 50 Garnbaade, 9 Dampbaade og 45 Kjøbefartøier.”

Når det ble morgen 14. oktober 1899 (etter ”Titran-natta”):

• 140 mennesker hadde omkommet
• 31 båter hadde forlist
• 57 båter led mer eller mindre havari
• Bare 35 båter var uten skade etter natta på sjøen
• Nær på 30 kystkvinner ble enker over natta
• 80 barn ble farløse
• Flere av enkene var også gravide da ulykken skjedde og flere barn etter de omkomne ble således født etter ulykken
• Av fiskerne var kun 3 av 140 livsforsikret
• Kun noen få båter var assurert

Om bord på Fosna var det en seksåring, Ole Myrseth junior. Faren var skipper om bord. Fosna berget seg Titran-natta.

Senere skulle det bli et rikt og spennende liv på sjøen for ham som var drøyt 6 år gammel under Titran-natta.

Til sjøs som 16-åring, før krigen styrmann på Borgenes (nr. 1), kaptein på Nordhav 1 (nr. 1).

Som los og kjentmann var Ole Myrseth tilfeldigvis i Måløy under Møløyraidet i 1941.

Båten han var om bord i ble senket, og Myrseth fant korteste veien til et fartøy som skulle returnere til England. I 1940 hadde han vært kjentmann om bord i torpedobåten Trygg som var stasjonert i Kristiansund, og i England ble han straks med i den frie norske marine. Med de små skøytene som nordmennene skaffet seg gjorde han flere farefulle turer til Norge med agenter og kurerer, og lå i dagevis langs kysten her for å få en sjanse til å stikke inn. Han kjente alle holmer og skjær, og det gikk bra. Julen 1944 dro han til Kirkenes med skøyta si, og i august 1945 ble han endelig dimittert igjen.

Etter krigen var det innsats som trålskipper på Backers nye Nordhav 1 (nr.2), på Syrian og på Motind. Senere ble det skipperjobb på Nordhav 5 og Tromshav.