BOLETTE CHRISTINE, slupp

Det eldste dokumentet vi kjenner til om slupp Bolette Christine er en kjøpekontrakt datert 29. oktober 1818. Kontrakten er satt opp i Ribe i Danmark og her framkommer at ”Slup forhin ”Lilleput”, nu ”Bolette Christine” kallet, dregtig efter Målebrev 17 ½ Comerselæster” er solgt til d’herrer Moe, Gørrisen og Carstens i ”Drontheim”.

Kjøpesummen er litt valgfri, man kan enten betale 2.000 Riksbankdaler eller 3.000 "Hamburg-Banco". Selgeren er Jørgen Enevoldsen, ”Borger og Kjøbmand i Ribe.”

Ved overdragelsen ligger skipet i Fanø havn. Selgeren erklærer at alt tilbehør, inventarium og stående og løpende redskaper følger med. Selgeren forplikter seg også til å la medfølge ”alle innehavende gamle Skjøde og Dokumenter”.

Noen dager senere, 3. november, ble kjøpekontrakten framlagt og lest ved Ribe Byting.

Det første året føres skipet av Henrik Popps, men våren 1819 er det Laurits Johnsen Larsen (født i Arendal i 1790, men bosatt i Trondheim) som overtar som kaptein. Senere kjøper Larsen skipet av trioen fra ”Drontheim”. 

 Med Bolette Christine skulle reder og fører Larsen få oppleve både god omtale i avisene samt et forlis hvor skipet gikk tilnærmet tapt.

I Norsk Handels Tidende 21. april 1827 kan man lese følgende i en ukegammel artikkel:

”I Torsdags afseilede Skipper L. Larsen, Slup Bolette Christine, herfra til Christiania med circa 730 Tdr. Vørdahlsk Havre, nok den største Entreprise av dette Slags. Man maa af flere Aarsager ønske denne Speculation et godt Udfald, især en hurrig Reise, saa at Kornet kan komme fram til Sædetiden, da man antager, at et Product, avlet i et nordligt Klima, er stærkt og foldrigt længere Syd…..Endelig er det at ønske, at Skipper Larsen måtte faae en hurtig Retour-Ladning hertil, der kunde bevæge ham til at vedblive i Farten paa Hovedstaden, det han sikkert er mer skikket til som Navigateur og Besidder af et godt stærkt lille Fartøi, end de hidintil brugte Indenskjær-Farere, der kun avle Træghed, og med Hensyn til deres Langsomhed, som oftest, ere en sand Skjændsel for Nærværende Tids Navigationsmaade.”

Det ble kanskje med den ene turen med ”Vørdahls Havre” fra Trondheim til Christiania. Vanligvis var målet for Bolette Christine havnebyer i Europa; Altona og Bremen i Tyskland og ofte ned til Nederland og Frankrike.

I august 1827 var Bolette Christine med Lauritz Larsen som kaptein på tur fra Trondheim til Altona med bl. a. kobber og malm om bord.

Skipet skulle ikke komme lenger enn til Sunnmørskysten. Ved Fløraunet, like utenfor Ulsteinvik, går skipet på grunn. Mannskapet ble berget, og det samme med lasten – trodde man i alle fall.

I midten av november holdes det på handelsstedet Hareid offentlig auksjon over 130 tønner tran som ble berget etter forliset. Et par uker senere kommer skipet Marie Christine fra Trondheim. Skipperen om bord har instrukser om å hente bl. a. kobberlasten som ble berget. Denne skal Marie Christine ta med til Altona i dagens Tyskland.

Men det er noe som ikke stemmer. Inn mot jul i 1827 kunngjøres det finnerlønn:

”Med Skibet Bolette Christine, Capt. J. L. Larsen blev i August Maaned d. A. afsendt fra Trondhjem til Altona:

2340 Stykker Napoleonsdòrer i en Kasse og 675 Louisdòrer i en tredobbelt Pose, hvilke ved Skibets Forlis ved Sundmør, ere bortkomne. Vedkommende Assurandeurer udsætte nu en Præmie af 100 norske Specier for dem der i D`Herrer H. Hoe & Comp. Og Lorck & Sønner i Trondhjem kunne give saadanne Oplysninger om, hvor Samme befindes, at de samtlige erholdes tilbage, og forholdsmæssig mindre erlægges dersom de givende Oplysninger lede til at endeel af de forkomne Guldmyntger tilveiebringes. De dermed forbundne Omkostninger betales foruden Præmien.”

Hvorvidt gullmyntene dukket opp? Nei, si det.

Det skadde skipet kommer etter hvert tilbake til Trondheim og blir istandsatt. I 1830 ble skipet lyst ut for salg og Hans H. Dahl og O. L. Wingaard fra Kristiansund kjøpte Bolette Christine. Det var Wingaard som var skipper under den første eiertiden i Kristiansund. Bolette Christine hørte hjemme i Kristiansund i alle fall fram til 1837. Videre skjebne er ikke kjent.

”Kapteinsmaleriet” som vi viser antas å være malt en gang i perioden 1834 – 1837. Da hørte skipet hjemme i Kristiansund og var i alle fall i årene 1834 og 1837 ført av kaptein Henning O. Møller fra Kristiansund.

Hvem var så denne Henning Olai Møller? Han var født som uekte barn, med Hemming Olaus som egentlig døpenavn. Moren var Mille Marie Foss og hun kunne føre sin slektstavle gjennom familiene Marcelius og Messel like opp til oberst Mühlenport, i sin tid eier av Fosna gård.

Mille Marie Foss var datter av en av byens mest betydeligste skipsførere på siste del av 1700-tallet – nemlig Hemming Sørensen Foss.

Henning Olai Møller førte mange skip som var hjemmehørende i Kristiansund, bl. a. Bolette Christine. I noen få år eide han slupp Lucie, som han lot ombygge i 1846 i Åsgårdsvika (”Algea-bukta”). Under krigen mellom Danmark og Tyskland fra 1846 – 1849 var Lucie innestengt i Tyskland da Elben i 1849 ble blokkert. Lucie med Møller som fører klarte å komme seg gjennom blokaden på tross av kulene fra en dansk fregatt. Skipet kom vel hjem.

Etter at Lucie er solgt gjør han forretninger med Nicolay H. Knudtzon.  Da kjøper han Knudtzons koff Gebina som Møller eier et par års tid. Med Gebina opptrer han kun som reder, dette skipet fører han ikke selv.

Rundt 1853/1854 kjøpte han skonnert Robert & Hanna. Denne var bygget i Kristiansund i 1815/1816 som Mina Testmann og levert til kjøpmannJohan Fredrik Rashouw i Trondheim. Gilroy & Dall kjøpte skipet tilbake til Kristiansund i 1845 og ga det det "familiære" navnet Robert & Hanna. Det var derfra Møller kjøpte skipet. Henning O. Møller førte Robert & Hanna selv fram til det forliste ved den engelske kyst i 1856. Alle ble reddet ved forliset.

Møller skulle bli den eneste kapteinen på hjuldamperen Nordmøre i den perioden skipet gikk på Nordmørsfjordene.

Møller endte opp som eier av Håholmen og Korsholmen på Averøy. I dag presenteres han på Håholmen som ”spøkelset Møller”, dog et snilt spøkelse i henhold til den senere ”væreieren” Ragnar Torseth.

Spøkelse eller ikke, 21. oktober 1866 døde Henning Olai Møller, vel 62 år gammel.