BJOGNA (2)

Blant alle de skip som ble bygget av US Maritime Commission under andre verdenskrig var det også en skipstype som ble benevnt N3 Baltic Jeep. Dette var en dampdrevet lastebåt på om lag 2800 tdw. med tradisjonelle linjer og av samme arrangement som den norske Fredrikstadtypen fra 1920-tallet, men selvsagt med da-tidens moderne utstyr.

Baltic Jeep ble levert både som kullfyrte og oljefyrte, men også levert som dieseldrevne.

Rundt 110 skip av denne typen ble bygget, og etter krigen, i perioden mellom mars 1951 og september 1952, ble 10 av disse skipene innkjøpt til Norge.

I januar 1954 blir det siste av Batic Jeep-typen, det 11. i rekken, registrert i Norge. Den norske eieren var Backers Rederi A/S i Kristiansund.

Skipet fikk nytt navn, Bjogna, til erstatning for en tidligere Bjogna som Backers Rederi A/S i april 1953 hadde solgt til India.

Backers nye Bjogna var av typen N3-S-A1 som da var av de kullfyrte dampskipene som det totalt ble levert 36 stykker av, vesentlig beregnet for lend/leaseavtaler med Storbritannia.

Den nye Bjogna var på 2.810 tdw. og hadde en lengde på 258,8 fot.

Byggeverftet var Leathem D. Smith Shipbuilding Co. i Sturgeon Bay, Wisconsin i USA. Bestilleren var US Maritime Commission på vegne av US War Shipping Administration.

Med navnet ”Clement T. Jayne” ble skipet levert i juni 1943.

Senere i 1943 ble skipet overført til Ministry of Transport, disponert av G. Heyn & Sons Ltd. i London.

I 1949 ble skipet solgt til Belfast med Ulster Steamship Co. Ltd. som ny eier i Belfast. Under britisk eierskap fikk skipet nytt navn; ”Dunmore Head”. G. Heyn & Sons Ltd. fortsatte som disponent for skipet, inntil det i november 1953 ble avtalt salg til Backers Rederi A/S. Kjøpesummen var 35.000 britiske pund og Backer ga skipet navnet Bjogna i januar 1954.

Sommerstid gikk Bjogna i trelastfarten fra Arkhangelsk til England, med utlossing for det meste i London. Ved en anledning, liggende ved kai i Arkhangelsk, ble skipperen på Bjogna arrestert og avhørt av russiske myndigheter. Det var mistanker om at en av styrmennene om bord var spion.

Under Cubakrisen i 1962 ble Bjogna liggende i Arkhangelsk i 14 dager, uten at andre enn russiske vaktmannskaper var å se langs kaiene. I denne perioden fikk ikke mannskapet på Bjogna landlov.

Vinterstid var det for det meste Nordsjøfart og en del turer innom Polen. Det hendte også at det ble turer fra Sverige til Frankrike med avispapir, med utlossing i Rouen.

Sommeren 1958 lå Bjogna i opplag i Kristiansund. Det samme inntraff i perioden januar - mai 1963.

Backers Rederi A/S solgte Bjogna i januar 1964 til Alex J. Costazos m/fl. i Pireus i Hellas. Salgssummen var 26.500 britiske pund.

Historisk sett var Bjogna - av alle de skip som Backers Rederi A/S eide - det skip som de eide i den lengste tids-perioden.

I lang tid var også Bjogna det største av Backer sine skip.

Under nytt eierskap fikk skipet nytt navn, Nunzia. Nunzia ble solgt videre i 1967 til Kyrka Shipping Co., også i Pireus. Nå fikk skipet navnet Pistis.

I 1968 ble skipet solgt for hugging i Perama i Hellas. Huggingen ble påbegynt i februar måned. Endeliktet for den siste innkjøpte Batic Jeep til Norge var kommet.