Temahefte 2019

Etter at Kristiansunds klippfiskeksportører startet opp med direkteeksport av klippfisk fra Kristiansund til Syd-Amerika og Vestindia, utviklet byen sin seilskipsflåte i meget sterk grad. Årene som fulgte skulle bli omtalt som Kristiansund sin ”gullalder”. Nicolay H. Knudtzon (III) var den som dro dette i gang, men mange fulgte etter hvert på. Av de betydelige var Christian Johnsen samt brødrene Rasmus Brodtkorb Parelius og Niels Rosing Parelius. Disse fire satte også spor etter seg i forbindelse med anskaffelser og bruk av dampskip.

I 1872 gikk Peter Oliv. Flood ut med et ”Scandinavisk Dampskibsregister”. Den første utgaven har i tillegg benevnelsen ”No. 1”, det skulle imidlertid bare bli denne ene utgivelsen. I dette året er det i Norge totalt registrert 212 private dampskip, hvorav seks av disse hørte hjemme i Kristiansund. I 1880 har byen 12 dampskip (tre av dem er sundbåtene ”Kvik”, ”Rap” og ”Fram”).

I 1885 er det 17 dampskip hjemmehørende i Kristiansund og byen er i så måte på femteplass i landet hva gjelder dampskipstonnasje. Tre år senere, i 1888, er det hele 25 dampskip hjemmehørende i Kristiansund.

I perioden 1905 – 1912 hadde byen kun ett eneste dampskip som gikk fast på utlandet, den vesle ”Møringen”. Når dette ble solgt var det totalt fravær av dampskip som gikk i utenriksfart inntil jobbetiden under første verdenskrig igjen gjorde det interessant å satse på å erverve og drive dampskip.

Noen milepeler:

”Tidlige dampskip fra Kristiansund” er årets tema. Her er primærmålet å presentere tidlige dampskip fra Kristiansund som gikk i utenriksfart. I tillegg benytter vi seks tilleggssider hvor vi presenterer en del andre 1800-talls bruksskip som gikk lokalt.

Vi inviterer leseren til å bli kjent med de tidlige dampskip fra Kristiansund, og kanskje få vite litt om de menn (og noen kvinner) som satset tid og penger på disse den gang ”nymotens” skip.

Prosjektgruppa for Temahefte 2019: Jørgen Strand, Ole Sager, Anne Lise Tømmervåg