Temahefte 2021

I dag, 5. november 2020, er det akkurat 104 år siden skjøtet på ”damptrawler” Hødd fra et skipsaksjeselskap i Ulsteinvik til et partrederi i Kristiansund ble undertegnet. Hødd, den senere Brim, ble byens første tråler. Samtidig var det sist sommer 90 år siden skjøtet på Kristiansund sin første sidetråler, Borgenæs, ble utstedt til A/S Heinsa.

Det at Brim kom til Kristiansund i 1916 førte til at den ene av partseierne i skipet, skipper Anton Bang Johannesen, opprinnelig fra Helgeland men bosatt i Kristiansund i omtrent 46 år, ble gjennom siste del av mellomkrigstiden og de siste årene av 1940-tallet den sentrale personen som ga sitt sterke bidrag til at Kristiansund ble definert som Norges trålerby nr. 1.

Det var Bang Johannesen som i juni 1930 dro til Kungshamn i Sverige og kjøpte tråleren som ble Borgenæs, det var Bang Johannesen som høsten 1935 dro til Hull i England og på vegne av Astrup & Co. A/S hentet tråleren som etter ankomsten til Kristiansund fikk navnet Angle, og det var den samme Bang Johannesen, etter at den andre verdenskrig var ferdig, som dro til Storbritannia og forhandlet fram avtalen om å kjøpe Borgenes, og som deretter, sammen med Ole Wirum, kjøpte tråleren. Etter hvert, når man fikk ”blåst liv” i A/S Heinsa etter at selskapet hadde vært midlertidig avviklet under krigen, sørget de to, Johannesen og Wirum, ved skjøte av 8. januar 1947 for å overføre tråleren til A/S Heinsa. A/S Heinsa var en meget betydelig aktør i det som kan knyttes til trålerbyen Kristiansund.

Etter drøyt 15 år med forsøk på å ta vare på Borgenes ble den gamle tråleren den 12. oktober 2012 slept fra Kristiansund til et skipsopphuggeri på Trøndelagskysten. Det var ”over og ut” for Kristiansund som trålerby, selv om propellen til Borgenes står foran Kristiansund og Nordmøre Havn sitt bygg på Devoldholmen i Kristiansund og også selv om livbåtdavitene fra Borgenes er tatt i bruk på den forholdsvis nybygde galeas Ideal av Kristiansund.

Når Borgenes i 1933, som den eneste tråleren i Norge, gikk i gang med levering av saltfisk til klippfiskindustrien, var det ellers i Europa ca. 2.000 trålere, hvor rundt 80 % var hjemmehørende i Storbritannia. Før krigen startet i 1940 hadde det ”forsiktige Norge” fått økt sitt antall til åtte trålere som var i drift, hvorav halvparten var hjemmehørende i Kristiansund.

De første årene etter at freden kom svekket ikke Kristiansund sin rolle som landets betydelige trålerby, viljen til investeringer lokalt var til stede. På 1950-tallet kom det også trålere både til Smøla som til Averøy.

Årets temahefte inneholder beretninger og bilder av de aller fleste trålerne som hadde tilknytting til vårt distrikt. Kos deg med god lesing!

Prosjektgruppa for Temahefte 2021: Jørgen Strand og Ole Sager